Bygge hjem og nabolag selv – erfaringer fra Svartlamon
Av Gjermund Bungum Gorset, Daglig leder i Svartlamon boligstiftelse
Foto: Mathias Straume
Det er noe helt eget ved å bo i et hus du selv har vært med på å bygge.Når du setter hånden på et vindu som du har montert, eller kjenner varmen fra gulvet som du selv har lagt, er det som om hjemmet ditt ikke bare er ly, men heller en følelse av dypt eierskap og tilhørighet. Svartlamon, en liten bydel i Trondheim, har blitt et levende bevis på at det å skape et hjem handler om mye mer enn å finne et sted å bo.
En annerledes vei til å føle eierskap
I et boligmarked hvor prisene stiger og valgmulighetene krymper, har mange av oss akseptert at hjemmet må være en ferdigpakket vare, tegnet av andre, bygget av fremmede og kjøpt til markedspris. Normalt er bare en følelse av eierskap kun forbeholdt de med midlene for å kjøpe en bolig i det ordinære markedet.
På Svartlamon er ikke leieboligene, begrenset til “bare noe man leier” – de er et uttrykk for kreativitet, fellesskap og bærekraftige verdier. Bydelen er Norges første byøkologiske forsøksområde, og her finner vi en mangfoldig beboermasse som ikke bare ønsker å leie en bolig, men også delta aktivt i å forme omgivelsene sine .
Svartlamons historie er en fortelling om motkulturen. På 90-tallet sto området i fare for å bli revet og erstattet av industri. Mange hus var allerede tømt og forlatt, og det kommunen og kapitalen ville rive all bebyggelse til fordel for en bilindustripark. Men i stedet for å gi opp, gikk beboerne til okkupasjon av boligene. De malte veggmalerier på husene, trakk med seg kunstnere og aktivister, og kjempet for å bevare nabolaget sitt. Resultatet var at bystyret i Trondheim i 1998 vedtok å gjøre Svartlamon til et forsøksområde for byøkologi. Siden da har bydelen utviklet seg til et eksperiment i alternative måter å bo og leve på, der prinsipper som gjenbruk, bærekraft og medvirkning står sentralt.
Selvbygging som motkultur
Eksperimentboligene er et av byggeprosjektene som best representerer ånden på Svartlamon. Dette er et selvbyggerprosjekt som startet i 2013, initiert av Nøysom arkitekter, der fem familier fikk muligheten til å bygge sine egne hjem. Med et budsjett på bare tre millioner kroner – finansiert gjennom et lån fra Husbanken – reiste familiene fem rekkehus med et felles bygg. Gjennom prosjektet fikk familiene full frihet til å velge materialer, forme sine egne løsninger og bygge hus som reflekterte deres ønsker og uttrykk.
Selvbygging på Svartlamon handler ikke bare om å spare penger. Det er også et uttrykk for en annen måte å se på bolig og samfunn. I stedet for å være passive forbrukere i et marked, blir beboerne aktive skapere av sitt eget livsrom. Og det er nettopp denne aktiviteten som skaper fellesskap. Når man bygger sitt eget hjem, bygger man også bånd til naboene, deler erfaringer og kunnskap, og investerer ikke bare i et bygg, men i et nabolag.
Foto: Mathias Straume
Felleskap og medvirkning
Svartlamon er mer enn bare en samling alternative boliger. Gjennom månedlige allmøter, nabolagsmøter og husmøter har beboerne en reell stemme i hvordan området skal utvikles. Dette er ikke bare symbolsk, medbestemmelse er nedfelt i Svartlamons reguleringsplan, og beboerne har en aktiv rolle i å vedlikeholde, rehabilitere og utvikle nabolaget sitt.
På Svartlamon er ikke fellesskap en romantisk ide, men en praktisk nødvendighet. Mange av husene deler felles fasiliteter som bad og kjøkken, og vedlikehold av husene skjer i stor grad gjennom dugnad og egeninnsats.
Når vi ser på dagens boligpriser, kan vi lett føle oss maktesløse overfor krefter som vi ikke kan kontrollere. Svartlamon viser at det finnes alternativer. Her har beboerne vist at det er mulig å bygge rimelige boliger uten å gå på akkord med verdier som bærekraft og fellesskap .
I en tid der stadig flere sliter med å komme inn på boligmarkedet, er Svartlamon en inspirasjon for de som ønsker å tenke annerledes. Prosjektet har vist at det er mulig å skape boliger som både er rimelige og miljøvennlige, uten å måtte underlegge seg markedskreftenes krav til fortjeneste.
Blomstrer og vokser
I dag, mer enn 20 år etter at Svartlamon ble et forsøksområde for byøkologi, fortsetter nabolaget å blomstre. I desember 2022 fikk bydelen en ny 35-årig leiekontrakt med bred politisk støtte fra flere partier, en seier som gir trygghet og stabilitet til de som bor her, men som også sender et signal om at alternative boligmodeller er verdt å satse på.
Svartlamon er ikke bare et sted – det er et symbol. Det symboliserer en måte å leve på som setter menneskelige verdier over økonomisk vekst. Det handler om å bo uten å måtte ofre friheten til å følge sine egne drømmer. Det handler om å skape et samfunn der vi kan ta vare på hverandre, der vi kan bygge sammen og leve sammen på en måte som er bærekraftig for både mennesker og miljø.
Når vi ser fremover, kan Svartlamon stå som en påminnelse om at fremtiden ikke trenger å være en kopi av nåtiden. Det er mulig å skape rom for innovasjon, for kreativitet og for fellesskap. Det er mulig å gi rom for å bygge hjem og nabolag selv – sammen.
Foto: Mathias Straume